Den som tingleter skal til slutt finne noe fint

Jeg var på sykkeltur i går, for etter at jeg fikk sykkel går jeg stort sett ingen steder. Jeg sykler til skolen og omveier hjem fra skolen og korte turer til mennesker det bare ville tatt minutter å gå til og jeg sykler til fester og hjem igjen etterpå. Det er fint å ha hjul (og verkende muskler).

I går syklet jeg med Bjarke, og vi syklet riktig langt: blant annet rundt hele friluftsområdet ved Lade og til Østmarka. På veien fant vi et klatreberg som vi stoppet ved for å klatre i. Jeg fant meg en riktig fin hylle med mye plass og bra utsikt, og klarte ikke å bestemme meg for om jeg helst ville vært cowboy, indianer eller bare fjelløve i barndommens fiksjonsverdener, så perfekt var den for allting på en gang. Da jeg til slutt fikk meg ned fra hyllen igjen, klatret jeg litt sporadisk rundt andre steder, og da så jeg dette:



Jeg plukker ofte opp papirer og andre spennende ting jeg finner langs veien. Handlelister, som regel, men noen ganger også en beskjed til Simon om at det er "yogert" i kjøleskapet og at mamma kommer hjem i firetiden, eller jeg finner noens byggeplan over en hytte. Da jeg så denne firkantede plankebiten på en hylle i berget, tenkte jeg straks "BOK!" og så "Bok? Planke? Planke med tekst på?". Jeg er en evig litteraturviter. I alle fall klatret jeg ned for å undersøke, og snudde til og med den kjedelig utseende plankebiten om - en vet jo aldri når verden likevel rister et ess ut av ermet. Slik så den ut på undersiden:



For en fangst! Eller hva? Jeg kan ikke se bort ifra at det er en Guds engel selv som har lagt den der i bergveggen, for at jeg skal finne den og omvendes. Men viktigere er det at jeg blir så fryktelig glad av å få mine evige ideer om fiksjon og symboler belønnet en gang iblant. Jeg liker å tenke at når blikket mitt lander på en uvanlig utseende trebit i en bergvegg, betyr det noe. Verden liker å respondere med hånlatter og søppel. Jeg vet ikke hvor mange plastflasker jeg har løftet opp fra fjæren uten at det har vært en flaskepost. Jeg vet ikke hvor mange film- og bokkarakterer jeg har misunnet fordi de aldri undersøker uten å finne. Så funnet av et lite ikon i en bergvegg får meg til å føle meg belønnet av verden selv: det gjorde en allerede kjempefin sykkeltur til et helt lite eventyr.