For
tiden undersøker jeg litteratur om forbrytere fra 1890-tallet. Og
jeg finner så mangt! Noen av artiklene er rene skattkister av gode
anekdoter og tragiske livsskjebner. I dag skal dere få høre om
forbrytelser gjort av eller mot hypnotiserte, naturlig somnambule
eller via telepati! Det hele er hentet fra «Hypnotisme og
retspleie», en artikkel skrevet av doktor Denis Zarycki i Samtiden
1895.
Den hypnotiserende tigger
Fra
andre halvdel av 1800-tallet finnes det en rekke eksempler på
forbrytelser gjort av eller mot hypnotiserte mennesker. Av det
sistnevnte slaget er det kanskje Thimoteus Castellan som er den mest
kjente og gåtefulle forbryteren.
Castellan
var en omstreifende, klumpfotet tigger, som utga seg for å være døvstum. Han
var mystisk og kommuniserte bare i skrift, og etter hvert fikk han en
form for helgenstatus blant beboerne i en liten, fransk landsby. En
vennlig familie lot ham derfor tilbringe natten hos dem. Dagen
etterpå går husets mannlige beboere til arbeidet, mens Castellan
begynner å innlate seg med husets datter, den unge Josefine:
En
nabo, som kommer derhen i løbet af formiddagen, bemerker ved sin
indtræden, at Castellan gjør hemmelighedsfulde tegn (sandsynligvis
strygninger, passes) bag ryggen paa pigen, som stod bøiet
over gryden ved gruen. (...) Da hun spiste middag sammen med
tiggeren, havde han ved den anden ske suppe, som hun vilde føre til
munden, nærmet sin tommel- og pegefinger til hendes ansigt, som om
han kastede noget i skeen, hvorpaa hun var blevet afmektig.
I
denne hypnotiserte tilstanden følger Josefine viljeløst etter
Castellan rundt omkring i landsbyen, der hun ler vanvittig og kryper
omkring på gulvet hos menneskene de besøker. Etter et stykke tid
som omstreiferens følgesvenn, havner imidlertid Castellan i samtale
med noen jegere langsetter landeveien. Josefine våkner opp fra
suggesjonen, løper sin vei og kommer tilbake til sine foreldre. Castellan blir
tatt og dømt til tolv års fengsel for ugjerningen. Man mener å vite at han skal ha hypnotisert langt flere kvinner enn Josefine, og at farens hans på lignende måte hadde hypnotisert hans mor.
Hysteriske kvinner og svake menn
Men Zarycki
gjengir langt flere tilfeller av det første slaget: mennesker som
lar seg overtale til å gjøre forbryterske handlinger under hypnose, uten at hypnotisøren dermed betegnes som forbryteren. Hypnotisøren er nemlig, i disse tilfellene, berømte leger.
Pariser-skolen, som består av blant andre Charcot, Brouerdel og
Gilles de la Tourette, mener at det er en klar sammenheng mellom
hysteri og hypnotiserbarhet. Det er nemlig enklere å hypnotisere mennesker med et svakt sinn, og selv i hypnotisert tilstand er det bare de svake som vil kunne overtales til å gjøre forbrytelser. Derfor utføres det også en rekke
forsøk på å hypnotisere hysteriske kvinner innlagt på Salpêtrière, med gode resultater:
En
pige skjød f.eks. en revolver, som hun ansaa for ladet, af mod sin
egen moder; en anden rystede et pulver, som hun troede var arsenik,
ud i et vandglas til en af sine slegtninge o.l.
Den
kjente hysterikeren Blanche ble selvsagt hypnotisert av Charcot, og prøvde i
hypnotisert tilstand å forgifte en av de tilstedeværende i rommet.
Dette foregikk, som vanlig, med en rekke publikummere til stede.
Men
man gjorde også forsøk på eldre menn. Denne stakkaren, for
eksempel, en sytti år gammel mann som ble hypnotisert i nærvær av
Zürichs juridiske forening:
'De,
X, lige for Dem staa en – skurk, som vi vil ta livet af; der har De
en kniv (han gir ham et stykke kridt i haanden); han staar lige for
Dem, stik ham i maven'.
X.,
foraader stor indre ophidselse; skjælvende og med forvredne
ansigtstræk griber han krampaktig kridtet med høire haand, reiser
sig pludselig og stikker med stor kraft to gange efter hinanden ud i
luften. Han vedbliver at være meget urolig under hypnosen, gir ikke
Forel kridtet igjen, men stikker det i lommen, og Forel behøver
flere minutter for at berolige ham ved suggestion. Da X. Derpaa blir
opvækket, er han endnu sveddryppende og i oprør.
Til tross for disse vellykkede forsøkene, regnes faren for kriminell utnyttelse av hypnose som liten ifølge
Zarycki. Hukommelsestapet som følger gjerningen er nemlig sjelden
varig, og dertil regner man med at den hypnotiserte vil handle
overilet og ende opp med å ødelegge både for seg selv og den som
står bak. Hypnotiserte mennesker er rett og slett et for ustabilt
verktøy.
Somnambul forbrytelse
Det
trenger imidlertid ikke være verken hysteri eller hypnose involvert for at
forbrytelser skal kunne skje i viljeløs tilstand. Nært beslektet
med hypnose er nemlig den naturlige somnambulismen, eller det å gå i søvne om nettene.
Zarycki
gjengir flere eksempler på forbrytelser gjort av somnambulister. I flere av disse ser det heldigvis ut til at søvngjengeren
først og fremst begår forbrytelser mot seg selv. Etter å ha anklaget både
tjenestefolk og andre og til og med satt opp vakter i huset, viser
det seg for eksempel at en rekke tyverier ble utført av husets egen herre. Om
nettene stod han opp fra sengen, stjal en gullmynt fra egen lomme og
gjemte den på en hylle over sengen!
Men
det finnes også noen skumlere historier om forbrytersk søvngjengeri. Her er en:
En
aften blir prioren siddende ved sit skrivebord til langt paa nat,
beskjæftiget med at gjennemse gamle papirer. Da blir døren aabnet,
og lægbroderen træder ind i cellen i somnambul tilstand med
vidtaabne øine og en stor kniv i haanden. Han nærmer sig priorens
seng, famler om i den, som om han vilde overbevise sig om, at prioren
laa der, og støder tre gange løs med kniven af al magt. Derpaa
forlader han priorens celle og vender rolig tilbage til sin egen.
(...) Den næste morgen spør han [prioren] lægbroderen med rolig
mine og uden at meddele ham noget af det som var foregaaet, hvad han
havde drømt den natten. Først efter længere nølen fortæller
søvngjængeren, at han havde drømt, at prioren havde dræbt hans
mor, og at han da som en rasende var styrtet ind i priorens celle og
til hevn hadde myrdet ham med en kniv; derpaa var han vaagnet op,
ganske badet i sved og havde takket Gud, fordi det bare var en drøm.
Da nu prioren fortæller ham sagens sammenhæng og viser ham det af
kniven gjennemborede teppe og madrassen, er han fortvilelsen nær
over den ulykke, der kunne ha skeet.
Og
når alt dette kan foregå i søvne, skulle ikke hypnotisering være
både mulig og enkelt? Det er spørsmålet 1890-tallets forskere med glede stiller seg. Selv synes jeg det er påfallende at mens naturlig somnambulisme rammer både husets herre og en lekbroder i et munkekloster, er hypnosen et område som først og fremst favner om sinnsyke kvinner, magiske tiggere eller eldre, svakelige menn.
Bevisets byrde
Til
slutt vil både jeg og Zarycki for ordens skyld nevne den såkalte suggestion mentale, telepatien.
Eksempler som skal ha lykkes, er følgende:
Hypnotisøren
lader en hypnotiseret spille klaver, stiller sig bag hende og tænker
saa intenst som muligt i et givet øieblik, at nu skal hun høre op.
Den hypnotiserede afbryder spillet, uden at hun ved nogensomhelst
sanseiagttagelse, ved noget tegn fra hypnotisøren kan være bragt
paa denne tanke. Hypnotisøren tenker sig, at den hypnotiserede skal
løfte den høire arm; det sker.
Her
innrømmer imidlertid Zarycki at både han selv og «alle
fremragende forskere» forholder seg avvisende til at telepati er
tilstrekkelig bevist.
***
Som et PS til sist: Jeg anbefaler stumfilmen Das Cabinet des Dr. Caligari til den som vil se en virkelig god (og vakker) skrekkfilm med både somnambulister, mystiske hypnotisører og sinnsyke som hovedingredienser. For den som vil ha mer moderne underholdning, som kretser omkring hysteriske kvinner og den tidligere omtalte Blanche, anbefales Blanche och Marie av Per Olov Enquist.