Høsten setter inn. Jeg er hjemløs, pakket i esker og forholdsvis ubrukelig. Før i dag syklet jeg til Dragvoll, svimmel av overgangen fra ferie til studentwebs høflige påminnelse om at jeg er tillitsrepresentant og bør sørge for å få sagt navnet mitt høyt ved et orienteringsmøte som begynner om et kvarter. Jeg holdt den lille presentasjonen av meg selv foran en del ukjente og noen svært kjente fjes mens mitt eget var blodrødt og svett av anstrengelsen. Etterpå hørte jeg bare halvparten av det orienteringsforeleserne sa, akkurat den halvparten som lot meg skjønne at jeg kan ha gjort noe feil med oppmeldingene mine og at masterstudiet er noe vanskeligere enn studiehåndboken ga uttrykk for, og jeg kjente at jeg var veldig, veldig tørst og at nå er jeg tilbøyelig til å begynne å tenke alvorlig på det der med høreapparat. Straks etter at møtet var ferdig kjøpte jeg tre tunge pensumbøker og følte at deres faglige tyngde allerede begynte å tynge meg ned på en annerledes måte enn selve fagkodene og orienteringsmøtene gjør. Jeg la igjen informasjonsheftet mitt på disken i Tapir bokhandel og måtte oppom instituttkontoret for å hente et nytt, og vips hadde mirakel-Eli på instituttkontoret ordnet en masteravtale og lesesalplassøknad til meg og sendt meg ut av døren med et helt annet «Dette ordner vi!»-smil enn noen studentveileder noengang har smilt: et som virker like godt som mammas da jeg fikk meg ut av sengen før skidagen i femte og hun sa «Du kan få være hjemme, Silje.» før jeg hadde bestemt meg for om jeg skulle lyve på meg at mageknipen var noe annet enn gruing. Og etter at Eli slik hadde lappet meg sammen nok til at jeg dro til byen og gikk på kafé, var det en annen som så at jeg fremdeles slepte beina etter meg og tok meg med ut til sjøen. Høstvinden blåste hår i øynene mine og sivet rykket hit og dit så det nesten ble underlig at så mye bevegelse kunne være avslappende, og det demret for meg at jeg har det skikkelig fint. Jeg er hjemløs, pakket i esker og forholdsvis ubrukelig, men hvem venter vel en sømløs overgang fra vestlandsregn og peisvarme hytter til disse vindkastene? Jeg skal lese Vente, blinke som venter og blinker i vesken min, slik bøker gjør når de venter på å leses, og så får jeg vel etter hvert svineinfluensaen og kan begynne å syte på ordentlig.
Hjemløs, ja. Om noen vet om en leilighet for to et sted mellom sentrum og Dragvoll, er det jeg som vil bo i den.
