Knallbonbonvitser

Det er talende for min humor at jeg elsker knallbonbonvitser. Jeg formerlig vrir meg av latter dersom jeg virkelig tar inn over meg en slik. Det finnes nemlig ikke mer meningsløst dårlig og uforståelig humor enn den som kommer innpakket i knallbonboner, med papirkrone på siden og et innledende smell. I all hemmelighet har jeg en drøm om å en gang holde knallbonbonfest, der det bare skal smelles knallbonboner og leses knallbonbonvitser (til allmenn hyllatter) og holdes diskusjoner om hva som egentlig er ment å være det humoristiske ved dem. Dessverre tror jeg ikke at jeg deler min glede over disse vitsene med så veldig mange andre. Likevel, her er noen eksempler:

Fruen (til den nye piken): - Vi pleier som regel å spise frokost klokken åtte om morgenen.
Piken: - Nå, men hvis jeg ikke skulle være nede til den tiden, behøver ikke herskapet vente på meg.

- De søker stilling som sildepakker? Har De noe kjennskap til den slags arbeide?
- Ja, jeg har vært busskonduktør i 3 år.

Ole og Per hadde fått en kake på deling. Ole tok kaka, holdt den bak ryggen og sa:
- Det er ikke noe å dele på. Åffer ei hand vil du ha?
- Den med kaka i, sa han Per.
- Bestandig ska' nå du være så heldig! sa han Ole.

Du vet du er gammel den dagen du bøyer deg ned for å knytte skolissen. Og når du har gjort det, så stanser du et øyeblikk og tenker: Var det noe mer jeg skulle ha gjort når jeg først er her nede?