Bloggen er borte, sier du?
Ja, OK. Den er det.
Om jeg skal være helt ærlig, så har jeg fremdeles et noenlunde aktivt Norakompleks. Det har begynt å ty til ytre symbolske handlinger for å overbevise seg selv om at det har livets rett. Jeg klippet av meg håret i julen, men det var åpenbart ikke nok. Så hoppet jeg tilbake til gamlespråket, selv om folk for så vidt begynte å bli vant til at jeg skrev nynorsk. Og plutselig fikk jeg det altså for meg at jeg ville slette hele fortiden min slik den manifisterer seg på verdensveven, uten en gang å være sikker på om jeg skal erstatte den med noe annet.
Jeg venter også i åndeløs spenning på hva det neste blir.
Den nye bloggen din er flott. Jeg liker den lette, ledige tonen du bruker igjen, hvor jeg vet at ordene er plukket nøye ut, men de ser ut som om de er hentet sammen og lekt med, som om de har samarbeidet med deg. Jeg kommer til å savne noen av innleggene dine, som teksten om biotex og hybelliv og kanskje teksten om nostalgi og noen til som jeg ikke husker i farten, men kanskje du kan fiske dem frem og poste dem på nytt, som minner, med tiden og når du trenger nye innlegg uten å føle deg kreativ og skapende?
SvarSlettFor hver gang du returnerer med et nytt skriveprosjekt, blir jeg glad. Det er ingen andres penner, ikke en gang Astrid Lindgrens, jeg liker så godt som din.