Romanlesingens farer

1712: To menn ved navn Addison og Steele, går ut offentlig og advarer kvinner mot å fortære «Romances, Chocolate, and the like Inflamers».

1766: James Fordye kommer med menns samlede dom over kvinners romanlesing: «We consider the general run of Novels as utterly unfit for you (...). They paint scenes of pleasure and passion altogether improper for you to behold, even with the mind's eye.»

2010: Silje W. Aarberg har nettopp fortært den siste ruten av en sjokoladeplate og lest ut fjerde bind av Min kamp*. Et lite øyeblikk, mens hun kjenner på at hun egentlig er litt kvalm (sjokoladen eller «scenes altogether improper to behold»?), lurer hun på om ikke de hadde et poeng.

* Som de opplyste vel vet, kan fjerde bind av Min kamp oppsummeres med denne videoen.

1850-årenes terapisentre

Jeg har vært i Oslo, der jeg har sittet på Nasjonalbiblioteket og bladd i Camillas brev og manuskripter. Siden jeg knapt har blogget denne høsten, tenkte jeg at jeg kunne videreformidle litt av det jeg leste der. Riktignok ikke de store og banebrytende historiene (de beholder jeg for meg selv), men kanskje dere kunne tenke dere et lite innsyn i fortidens terapisentre, kurbadene? I 1850-årene skrev Camilla brev hjem til sin Jonas Collett, mens hun selv befant seg alene på et kurbad. Det er St. Hans, og slik ser dagen hennes ut*:

Klokken 06.00 står Camilla opp. Hun drikker to glass brønnvann med tjue minutters mellomrom. Det smaker grusomt. Deretter spaserer hun på området fram til klokken 09.00, i kald vind og regn. Når spaserturen er over, serveres det første måltidet den dagen, bestående av en kopp kaffe og litt hvetebrød. Dessverre er Camilla så tørst på dette tidspunktet, at maten ikke smaker henne. Brønnvannet gjør henne bare tørstere, men vanlig vann er det ikke lov å drikke mens en er på bad – kun brønnvann eller små mengder vin med vann i.

Klokken 11.00 tas det et treleddet bad. Først et lunkent svovelbad (en «skidden Røre», skriver Camilla), deretter en kaldere dusj med sjøvann, og til sist et kaldt «styrkebad» der en også blir «børstet, gredet og banket». Direkte etter badet, fremdeles hutrende og med vått hår, sendes Camilla ut for å spasere noen timer til.

På ettermiddagen er Camilla riktignok friere. Hun kan kjøre turer med vogn eller dra på eventuelle visitter hun er invitert med på. Om hun derimot er så uheldig som hun er denne dagen, og følget hennes plutselig melder avbud – ja, da må hun sitte på rommet sitt hele resten av dagen. Det går ikke an å vandre rundt alene! Dessuten er Camilla kanskje lei av å spasere? I alle fall sitter hun pent i ro på værelset sitt fram til 21.00, og da kryper hun til køys
.
Formålet med alt dette? Camilla skal bli friskere, og komme hjem avslappet og mindre melankolsk.


* Dette er min parafrasering av en annens avskrift av Camillas uleselige, håndskrevne brev – det bør ikke festes lit til noe jeg har skrevet her.