Jeg har vært i Oslo, der jeg har sittet på Nasjonalbiblioteket og bladd i Camillas brev og manuskripter. Siden jeg knapt har blogget denne høsten, tenkte jeg at jeg kunne videreformidle litt av det jeg leste der. Riktignok ikke de store og banebrytende historiene (de beholder jeg for meg selv), men kanskje dere kunne tenke dere et lite innsyn i fortidens terapisentre, kurbadene? I 1850-årene skrev Camilla brev hjem til sin Jonas Collett, mens hun selv befant seg alene på et kurbad. Det er St. Hans, og slik ser dagen hennes ut*:
Klokken 06.00 står Camilla opp. Hun drikker to glass brønnvann med tjue minutters mellomrom. Det smaker grusomt. Deretter spaserer hun på området fram til klokken 09.00, i kald vind og regn. Når spaserturen er over, serveres det første måltidet den dagen, bestående av en kopp kaffe og litt hvetebrød. Dessverre er Camilla så tørst på dette tidspunktet, at maten ikke smaker henne. Brønnvannet gjør henne bare tørstere, men vanlig vann er det ikke lov å drikke mens en er på bad – kun brønnvann eller små mengder vin med vann i.
Klokken 11.00 tas det et treleddet bad. Først et lunkent svovelbad (en «skidden Røre», skriver Camilla), deretter en kaldere dusj med sjøvann, og til sist et kaldt «styrkebad» der en også blir «børstet, gredet og banket». Direkte etter badet, fremdeles hutrende og med vått hår, sendes Camilla ut for å spasere noen timer til.
På ettermiddagen er Camilla riktignok friere. Hun kan kjøre turer med vogn eller dra på eventuelle visitter hun er invitert med på. Om hun derimot er så uheldig som hun er denne dagen, og følget hennes plutselig melder avbud – ja, da må hun sitte på rommet sitt hele resten av dagen. Det går ikke an å vandre rundt alene! Dessuten er Camilla kanskje lei av å spasere? I alle fall sitter hun pent i ro på værelset sitt fram til 21.00, og da kryper hun til køys
.
Formålet med alt dette? Camilla skal bli friskere, og komme hjem avslappet og mindre melankolsk.
* Dette er min parafrasering av en annens avskrift av Camillas uleselige, håndskrevne brev – det bør ikke festes lit til noe jeg har skrevet her.
Ja, det der hørtes jo riktig avslappende og kurerende ut...
SvarSlettFor ikkje å seia at det sikkert motverkar melankoli. Då ho var ferdig med opphaldet, var ho sikkert så letta at ho gløymte heilt å vera trist.
SvarSlettJa, dette var flotte metoder. Altså vi skal gjøre det så lite hyggelig og behagelig vi kan. Så blir de nok friske. Øhm. Jaja.
SvarSlettLiker for øvrig at en må taste in Faust for å få lov til å poste på bloggen din;)
SvarSlettDet er fordi ideen egentlig er engelsk. Pietister, hele gjengen.
SvarSlettEg trur det same som PES.
SvarSlettÅh, jeg ler og ler! Elsker kurbad fra det nittende århundret - legekunsten gjorde jo som regel mer skade enn nytte. Jeg finner det også utrolig morsomt at leger mente feber skulle kureres med ulltepper og full fyring, for å holde varmen i kroppen snarere enn å fordrive den.
SvarSlettOg jeg lurer virkelig på hva slags vann kurbad benyttet seg av: alle kilder opplyser jo om at kvaliteten var grusom.
I hvilken sammenheng ble Camilla sendt til kurbadet, foresten?
Og apropos kurbad som Engelsk fenomen: det skildres godt i filmen "Creation" om Charles Darwin, som anbefales på det sterkeste.
Jeg lurer også veldig på hva slags vann det var. Kanskje det var mineralvann av noe slag, bare at kvalitetskontrollene ikke var helt på nivå med Farris sine?
SvarSlettDet stod ingenting helt tydelig om hvorfor Camilla var på kurbad, men det gikk fram av brevene at hun var der uten mann og barn, som var igjen i byen. Håpet var at hun skulle kureres for melankoli. Og siden ekteskapet mellom Collettene kan se ut til å ha vært preget av heller mørke sinnstemninger, var det godt mulig enda et febrilsk forsøk fra Jonas' side på muntre henne litt opp.