Det gjelder imidlertid ikke meg. Om pennen er en metaforisk penis, er jeg hardt rammet av penismisunnelse. Hvor mye av statens lånekassepenger som har gått til svarte, lettflytende Pilot Hi-tecpoint V5 Grip-penner, er ikke lett å si. Det har nok blitt en del med årene. Jeg bruker kun de beste pennene, og bare i de beste notatbøkene. Er sidene for hvite, papiret for tynt eller tykt, linjene for smale, høye eller tykke – ja, da blir det ikke skrevet noe. For meg var Moleskinebøkene en åpenbaring, ikke nødvendigvis fordi de er lekre og Hemingway visstnok har eid et eksemplar eller ti, men fordi alle mine krav til en god notatbok er oppfylte til punkt og prikke. Jeg har en hel bokhylle full av dem og de har vært et fast tillegg på ønskelisten hver eneste jul siden 2005.
Fra nå av blir det imidlertid slutt på pennekjøpingen. Jeg legger Pilot-pennene på hyllen, kanskje for godt. Etter å ha fulgt min foreleser og veileders ekstravagante fyllepenn med misunnelige øyne i et halvt år allerede, kunne jeg ikke lenger stå i mot: jeg måtte ha en selv. Nå er jeg den stolte eier av en Cross-fyllepenn til den nette sum av 500 kroner. Hvordan jeg skal klare å forklare bort kjøpet i årsbudsjettet, er fremdeles et åpent spørsmål (foreløpig er den under posten Ting som er helt nødvendige for at jeg skal kunne skrive mastergraden min samt under posten Gavekort - gavekort teller nemlig ikke som ekte penger i min budsjettføring). Her er den:
Jeg trenger vel egentlig ikke påpeke det en gang, dette er en real penisforlenger. Den sluker blekk slik amerikanske biler sluker bensin, får kommentarer fra personer av begge kjønn, kan oppgraderes (med pennesplitter i det reneste gull, om jeg så vil) og overkompenserer med sitt blotte utseende for de mangler i skriveferdigheter jeg måtte ha. Med denne pennen og en passende Moleskine-bok, skal jeg en dag forfatte et mesterverk.
Jeg lurer virkelig på hva som skjer når jeg når 40-årskrisen.
Hoho! Du hev stødt denne SNERTEN i stykki dine. Det er so me ikkje kann halda oss frå å flira, eller i minsto humra litt, eller smila i barten, um me då er signa med slik andlitspryd.
SvarSlettEg hev ikkje same trongen til gode pennar, passe tjukke og passe kvite bokblad, som du, men eg elskar å lesa um det.
Når eg kjem attende på lesesalen, skal eg vandra att og fram, kring deg, berre for å njota syni av den fyllepennskrivande venen min.
-kf
...og no hev eg prøvt å skriva med denne vidgjetne pennen. Det var gildt! Eg skal grunda litt på um eg vil hava ein sjølv. For skuld godkjensla. Du kjenner deg mest som kongeleg der du sit med slik ein reidskap i neven.
SvarSlettDet er en god følelse. Om enn det noen ganger føles som å skille seg ut med en silkekjole til hverdags eller treretters mens andre spiser brødskiver.
SvarSlettTakk for all rosen!
Nå skal jeg straks ha veiledningstime. Da har jeg ikke med pennen, for det blir litt for flaut å være eleven hans og så ha skaffet seg en.
Du kommer nok også til å bli en middelaldrende, bereist, forvirra, manneelskende litteraturprofessor hvis oppfatning av kontakt med virkeligheten er å skremme dagslyset ut av beundrende studenter i et kontor fullt av "samlede verker" og tomme Farris Bris-flasker, Silje.
SvarSlettHaha! Jeg kan i alle fall drømme om det.
SvarSlettDen er knalltøff, Silje... Sukk:)
SvarSlettVet ikke hva som skjer når du blir 40, men hvis du blir senil, er jeg sikker på at du kommer til å sitte i sofaen og sikte på de pleierne du ikke liker med fyllepennen din som om den var en pistol, så lenge de har ryggen til. Når de snur seg, later du som om pennen er et fly.
SvarSlett