Student vs. voksen I: Tverrfaglig samarbeid

Jeg har nettopp kommet hjem fra mitt første ordentlige forskerseminar. Av det slaget som finner sted på en gammel hytte eid av Det Norske Videnskabs-Akademi (med et bibliotek som har førsteutgaver av Maurits Hansen i!), og som innebærer tunge middager, fyr på peisen og flytende linjer mellom faglig diskusjon og småprat. Et første steg mot voksenlivet? Jeg håper det.

          Foto: Anna Kvile, hentet fra Det Norske Videnskabs-Akademis nettsider.

La oss derfor sette opplevelsen i sammenheng med vårens bloggtematikk, som altså er det begynnende voksenlivet og krisene det medfører. Seminaropplevelsen må regnes som en av mest markante voksenopplevelsene så langt i år. Men skiller det seg egentlig så mye fra tidligere opplevelser som er i samme gate?

Vel, la oss sammenligne helgens seminar med min eneste tidligere erfaring med tverrfaglig forskningsarbeid, nemlig Eksperter i Team (EiT). Sistnevnte er obligatorisk for alle masterstudenter og skal fremme samarbeid på tvers av fagmiljøer, kunnskaper om gruppearbeid og forberedelse på arbeidslivet. Faget omgis av innbydende(?) metaforikk, ved at prosjektene kalles landsbyer og prosjektleder for landsbyhøvding. Man blir dessuten fulgt opp av gruppearbeidsfasilitatorer, lett gjenkjennbare på at de alltid setter seg ned på huk ved deltakernes stoler for å kommunisere fra øyehøyde.

Min landsby het "Kunstproduksjon" og innebar samarbeid med en kunstner, en byggingeniør og et par eksemplarer kunstkritikere. Vi tilbragte hver onsdag i et halvt år med å skrive omkring tretti sider ut fra utgangspunktet "Trondheim vil kanskje en gang få seg en kunsthall. Hvordan bør den i så fall være?". Min opplevelse av hvor fruktbart dette var kan oppsummeres med følgende dikt, forært meg av Kristin på en av de begredelige onsdagene:

Og jaggu vart det onsdag att
og jaggu fekk ho Silje fnatt
for onsdag er ein trasig dag,
han skjer i hjarta som ei sag:
Ho Silje likar dikt og rim
og slukar bøker nett som prim
ho vil 'kje leika fisk i stim
med 'ekspertar i team!

Nok sagt om EiT.

Helgens seminar, derimot, var ganske annerledes. Det er igjen Galskapens fengsel/Mainnan i buret det er snakk om. På seminaret var psykiatri, kriminologi, historie, litteraturvitenskap og kjønnsforskning representert. Jeg stod altså for litteraturen. Til sammen utgjorde vi en gruppe som bestod av ulike mennesker, med ulik faglig bakgrunn, ulike opplevelser og ulik vekting av kvantitative mot kvalitative metoder. Likevel gikk det kjempefint. Jeg lærte mye, følte at jeg bidro selv også, fikk tre-fire nye ideer til et litteraturvitenskaplig vinklet arbeid innenfor prosjektet og hadde det koselig.

Prosjektet er fremdeles i startgropen, flere av deltakerne på seminaret er i ferd med å søke om ulike midler og stillinger som vil gjøre dem i stand til å jobbe videre med det på sikt. Derfor var ikke det viktigste at graden av nytte, interessefelt eller seriøsitet skilte seg fra EiT-prosjektet. Jeg er interessert i kunst og forventet å få mye utbytte av landsbyvalget mitt den gangen. Nei, viktigst var at rammene omkring prosjektet og samarbeidet er helt annerledes. Rett og slett: at alle er voksne, interesserte mennesker, som ønsker å få noe gjort og å lære mest mulig, uansett hvilken faglig vinkling kunnskapen har. Det er langt fra nødvendig for prosjektet at deltakerne blir "fisk i stim", snarere tvert i mot; her trengs selvstendighet like mye som samarbeidsevner. Dessuten fikk vi store mengder god mat og drikke, mot EiTs gratis kjeks og pulverkaffe.

Konklusjon

Voksenliv: 1
Studentliv: 0