... professordatteren Emilie Sørensen, Kristianias vakreste pike.
Vinteren 1830 var fjorden islagt, til alle gutter og herrers store glede. Og Emilies. Hun spente skøyter på sine spede føtter og sled ut på isen i selveste Bjørviken, der alle kunne se henne.
Byen var forferdet.
Byen lo.
Byen fryktet et sedelig forfall etter dette.
Men etter vinteren 1830, begynte flere og flere kvinner å spenne skøyter på føttene og ta sin del av moroa. Takk, Emilie Sørensen!
(Emilie Sørensen har jeg lest om på side 105 i Torill Steinfelds Den unge Camilla Collett.)
Ja, 'kvinnfolk på skeisor' og 'sedeleg forfall'; det eine dreg det andre etter seg. Eg synest forresten at kvinnelege skeiselauparar skal taka til med kjole og hatt att. Burt med desse fæle, tronge trikot-sakene.
SvarSlettAww, hun virker fantastisk. Vet du om de hadde egne antrekk for skøyting?
SvarSlettJeg aner ikke om de hadde egne antrekk. Jeg vil tro at Emilie ikke hadde det - men i senere år kan de jo ha fått det. Kanskje de trakk i trikot, ergo det sedelige forfallet?
SvarSlettFarmor mi gjekk på skeisser til ho passerte 80, og hadde ho visst om denne debatten frå 1830 er eg rimeleg sikker på at ho hadde gjeve frå seg eit hånleg fnys.
SvarSlettDet høres ut som en tøff farmor. Kanskje det egentlig er hun som skal ha æren?
SvarSlettHmm, det var ein spennande tanke. Ho var absolutt tilstrekkjeleg tøff til det, men sidan ho vaks opp i ei svært lita fjordbygd på Vestlandet trur eg neppe det vil vere riktig.
SvarSlett