Har dere noen gang tenkt over sammenhengen mellom lesing og hvordan
møblene er plassert i stuen?
Før i tiden stod stolene langsetter veggene. For å lese eller gjøre
håndarbeid var man nødt til å sitte ved vinduene, der lyset kunne
slippe inn. Talg og stearin ga riktignok lys, men ikke sterkt nok til
at det var behagelig å lese i det. Da parafinlampen kom til Norge i
1850-årene, førte det til en ommøblering i borgerskapets stuer.
Bord og stoler ble flyttet inn mot midten av rommet og samlet rundt
et bord, og parafinlampen hang fra en tråd i taket over midten av
bordet.
Ommøbleringen førte på sin side til en endring i hva som ble lest.
Tidligere satt man for seg selv langsetter veggen og leste hva man
ville, det vil si underholdningsromaner om kjærlighet, hemmeligheter
og mord. Men etter at parafinlampen kom, måtte hele familien og dens
gjester samles rundt samme bord. Det ble vanlig å lese høyt for
hverandre eller å samtale om bøkene som ble lest, og dermed ble det
plent umulig å skjule skyldige lesegleder. Triviallitteraturen måtte
leses på sengekanten, i lyset fra et enslig stearinlys, eller ikke
leses i det hele tatt. I 1860- og 70-årene er det et påfallende fall i norsk underholdningslitteratur, særlig kriminallitteraturen. Den kommer ikke tilbake for fullt før mot slutten av århundret, da folkeskolen har gjort arbeiderklassen lesekyndig.
Det elektriske lyset hadde nok sine konsekvenser, det også. For ikke å snakke om hvordan sofaer og stoler ble snudd mot den indre veggen i huset etter at TV-apparatet kom. Hva skjedde med lesingen da, mon tro? Jeg for min del har ofte forsøkt å fordype meg i en bok i sofaen i stuen, mens lyset fra TV-skjermen har stått som en solnedgang over toppen av boksiden eller blinket i sidesynet. Det er ikke lett, og det har sikkert sine følger på lesestatistikken.
Hvordan ville et moderne hjem kunne innredes for best mulig lesekomfort? Forslag mottas med takk.
Lett! Fyrst: Man tager et stort, tomt rom. So: Bøker uppetter alle veggene, enorme sitjemøbel i skinn og myrkt tre (må lukta godt og gamalt - til liks med alle dei utgamle skinnbøkene i hyllone), tjukt teppe på golvet som døyver ymse ulåtar, godt ljos der du sit og les (elles i romet bør det vera passeleg dimt og gåtefullt), eitt stort vindauga med ein karm som det er råd å sitja i.
SvarSlettVel, det einaste som stend att då, er å verta rik og få råd til alt saman.
Synes mamma og pappa har løst det fint med et bibliotek ;)
SvarSlettÅh, fridtun, der skildra du mitt draumeleserom òg! Må berre syta for at stolane ikkje er i mahogni eller teak, og at skinntrekket helst er imitert.
SvarSlettJeg vil også ha sånn bibliotek som Kristin og PE beskriver. Åh. Tror enhver litteraturnerd vil det.
SvarSlettEg tenkte å leggja til noko med kattar òg, men det var mest med tanke på Silje - sjølv vil eg helst hava Snorri Sturluson liggjande i ein kvervel i sofaen.
SvarSlettHmm, og så er eg litt usikker på golvteppet. Parkett er lettare å halda reint, og litt knirking i gamalt tre plagar meg ikkje. Dessutan er det éin ting som manglar: ein peis i eine hjørnet, som knitrar og vermer om vinteren. Det treng ikkje vera ein stor ein, kanskje berre ein vedovn som denne: http://www.jotul.com/no/wwwjotulno/Main-Menu/Produkter/Ved/vedovner/Jotul-F-602/
SvarSlettOg ein katt, sjølvsagt. Katten min skal heita Fjodor.
Historiske lesevaner, og ikke minst kulturen rundt høytlesning, er så fascinerende, lurer på om jeg selv skal studere det videre på ett eller annet tidspunkt - det gir jo et mye bedre bilde av lesning enn hvis man kun skulle sett på salgstatistikker etc.
SvarSlettPersonlig liker jeg å lese på sengekanten med et enslig stearinlys, enten det er halvdårlig historisk fiction eller vågale 1700-tallsromaner. Ellers er stuen min møblert med en stor, myk sofa og alltid full av puter, pledd og sjal, så en kan grave seg ned for å lese. Jeg har ikke problemer med å lese i lyset fra TV'en eller dersom det er andre mennesker i rommet, men lyder irriterer meg så jeg skrur gjerne på ipoden for passende musikk til lesningen. Det hender også jeg snur meg i sofaen med ryggen til TV'en og da plager den meg ikke. Men det er jo litt trist i grunn, at vi nå vender møblene mot TV'en. Jeg synes iallefall stuer så penere ut før i tiden.
Aller helst ville jeg nok innredet med en eller flere Chesterfield sofaer og stoler, dersom jeg hadde plass og råd. (se her: http://www.mysectionalcouches.com/wp-content/uploads/2011/09/chesterfield-sofa-green.jpg & her: http://paisleycurtain.blogspot.com/2011/08/chesterfield-sofas.html)
I stuen min skal jeg ha én bokhylle. Når man drar ut Camilla Colletts I de lange Nætter fra den hyllen, svinger den ut fra veggen og avslører Biblioteket. Der er det Chesterfield-møbler, tette og dype gulvtepper, en katt/kakapo/kiwifugl i en kveil/klump på stolen og hyller på alle kanter. Jeg har ansatt en stiv butler som minner om Stephen Fry, og han støvsuger teppene fri for kattehår/kakapo-/kiwifjær og henter portvin fra vinkjelleren som er skjult bak peisen og ned en steintrapp. I biblioteket er det plass til høye vinduer i den ene enden, og foran disse har jeg farfars gamle skrivebord, som har bokhylle innfelt i ryggen.
SvarSlett(Det er greit å ha Chesterfield-møbler hvis de er så gamle at den som laget møbelet ikke visste at teak og skinn og mahogni er galt - som når man arver en pels fra en oldemor. Det er også greit å ha en butler hvis han ser ut som Fry og ikke kommer fra Polen. Om det er greit å ha en kiwifugl eller en kakapo er imidlertid langt mer diskutabelt, derfor kattealternativet.)
Jeg var forresten i Oslo i dagene som var, og der overnattet jeg i et helt rundt bibliotek øverst i tårnet på et gammelt pikehjem. Vi måtte gjemme oss for vaktmesteren som gikk runde og svingte med nøkkelknippet!