Dette er den andre dagen jeg tilbringer i et stort, værbitt hus i Hvalba på Suðuroy. Så langt har jeg erfart at Færøyene stort sett er dekket av tåke, fjell og sauer, at de ikke har et stort budsjett til vei- og tunnelbygging (men bygger dem like fullt) og at det ikke skal så mye til for å vinne nasjonal TV-bingo. Utenfor kjøkkenvinduet har jeg dessuten sett en sel spise en måke. Det så ikke særlig lett ut; først måtte den jage bort alle medmåkene som flakset omkring og skrek, og deretter viste det seg at fjær og vinger gjør den sedvanlige «kast opp og svelg ned»-teknikken ganske ubrukelig. Den holdt på lenge, dukket opp og ned av vannet og så rådvill ut. Måken forsvant etterhvert, jeg vet ikke om den gikk til bunns i vannet eller i selens mage.
Men den største hendelsen så langt er altså at jeg vant i Gekkur, den færøyske ekvivalenten til lottorekken der hjemme. Gekkur er TV-bingo, med innkjøpte bingohefter som fylles ut med store spesialinnkjøpte tusjer som lager perfekte rundinger i enten rødt eller grønt. Jeg fikk en riktig rekke, hvinte av glede, og omman hoppet ut av stolen og slo det riktige telefonnummeret i tide til at vi kom på rikskringkastingen og fikk spille om et gavekort. TV-verten så ut slik de norske gjorde på nittitallet, med et stort lykkehjul i bakgrunnen og et vennlig smil om munnen. «Det er ikke jeg som har vunnet,» sa omman til TV-verten, «det er min sønnesønns kjæreste, Silja, og hun er fra Norge. Det er første gang hun spiller.» «Hvordan tar hun det, da?» sa den stadig smilende TV-verten. «Hun er helt vill!» sa omman.
Så det. Jeg skal være her i to hele uker til, så går ferden hjemover med tre-fire ulike båter. Kanskje kommer det et intermesso eller to til, i alle fall om jeg får kameraet igang igjen.
