Til deg som sitter innerst i kroken, slik at jeg må lene meg litt tilbake i stolen for å se om føttene dine er på plass under pulten;
til deg som sitter på andre siden av veggen med kortleseren på, slik at jeg alltid er litt lei meg for at jeg forstyrrer deg når jeg skal inn igjen fra pausen;
til deg som sitter helt bak ved vinduet, i en del av rommet som ikke fantes for meg før du havnet der;
til dere som har hver deres plass ved vinduet som vender ut mot plassen, og som kanskje ennå har kaffepause hver morgen klokken ni;
og til deg som jeg ikke vet hvor sitter, men som likevel går innom pulten min iblant:
Jeg er glad for at jeg sitter nesten hver dag i det rommet, med alle bøkene og postitlappene, sammen med deg. Selv om du er en høytravende akademiker som tenker seks umulige ting før frokost hver eneste dag, drikker du kaffe på en så jordnær måte at jeg vet det stemmer: alt kommer til å gå bra.
